Klimakalkulatoren

Klimakalkulatoren beregner klimagassavtrykket på den enkelte gård med utgangspunkt i gårdens data og forutsetninger. Når bonden gir samtykke til at det skal gjennomføres en klimaberegning, hentes det inn opplysninger fra fagsystemene Kukontrollen/Eana 360, fra skifteløsninger som Eana Skifte, Skifteplan, Agrilogg, CropPLAN og Jordplan, fra avregningssystem og fakturasystem. Fra gårdsregnskapet hentes inn opplysninger om strøm og drivstofforbruk. Disse opplysningene kan bonde eller rådgiver også legge direkte inn i klimakalkulatoren. Fremover må det legges til rette for å registrere flere opplysninger manuelt der den digitale dataflyten ikke er på plass, som for eksempel opplysninger fra faktura og avregninger. Vi må gjenbruke også opplysninger og unngå at bonden må registrere de samme opplysningene flere steder.

God dokumentasjon

Kvaliteten på klimaberegningen i klimakalkulatoren angis med fargekoding, grønn, gul eller oransje. Hvis det mangler data utover at det er søkt om produksjonstilskudd blir beregningen oransje. Da er den basert på sjablongverdier og et lite egnet grunnlag for rådgiving og forbedringsarbeid. For å få en grønn beregning, kreves at den digitale dataflyten er på plass, med unntak av strøm og drivstoff . Det er de grønne beregningene som inngår i et snitt for landet. For Tine Gruppa er det et mål å kunne bruke gårdsspesifikke klimaberegninger fra klimakalkulatoren. Derfor er det viktig at vi får opp andelen produsenter med en grønn beregning og at både bonde og rådgiver har fokus på det i arbeidet med klimakalkulatoren.

Gode registreringer er viktig

Kukontrollen er fundamentet i klimaberegningene i melkeproduksjonen og vi jobber med forbedringer i overgangen til Mimiros nye database. Dette ble beskrevet i forrige nummer av Buskap. De siste årene er det gjort et arbeid for at klimaberegningene rundt melkeproduksjon skal være mer datadrevne, og mindre basert på sjablongverdier, slik at de representerer tilstanden på hver enkelt gård bedre. Dette stiller større krav til gode data i Kukontrollen/Eana 360.

«For Tine Gruppa er det et mål å bruke gårds- spesifikke klimaberegninger»

Dyregrupper og melkekontroller

Hele beregningsmodellen i klimakalkulatoren baserer seg på oppdeling av besetningen i fire dyregrupper: årsmelkekyr, årssinkyr, årskviger og årsokser. Første bud for et godt datagrunnlag er derfor å registrere kalvinger, utrangeringer, kjøp/salg, brukskategori (melk, kjøtt) på dyrene samt å gjennomføre periodiske melkekontrollene (melkeveginger). Melkekontrollene brukes til å bestemme når hvert enkelt dyr er i melk eller avsinet. Kontrollene er helt essensielle for å få riktig antall årskyr i hver dyregruppe.

Klimagassutslippet på gårdsnivå måles som kg CO₂-ekvivalenter per kg levert fett og proteinkorrigert melk.

Melkeproduksjon

Melkekontrollene er også her nøkkeldata, og kontrollene er også nødvendige for å beregne melkeproduksjonen på gården etter reglene spesifisert av ICAR (International Committee for Animal Recording). For å få beregnet EKM må melkekontrollene også inneholde analyser. Hvis det ikke er tilstrekkelig analyser tilgjengelig vil EKM-feltet i Klimakalkulatoren kun vise avdrått i kg, og dermed være mindre representativt.

Protein- og energibehov

En annen essensiell input til beregningene er prognosert vekt på hvert dyr. Dette inngår i beregningen av energi- og proteinbehov for hver dyregruppe, vekt på dyr som er solgt til liv og produsert vekt på bruket i løpet av beregningsperioden. Vekstprognosen avhenger av mange data som beskriver dyret, blant annet avstamning, laktasjonsnummer, levendevekter, brystmål og hold. Den samme vekstprognosen brukes også for å beskrive opptak av kraftfôr for okser. Videre brukes kalvinger og insemineringer/bedekninger for å beskrive hvor stor andel av beregningsperioden dyrene har gått drektige, som er nødvendig for å beskrive proteinbehovet.

Beregningen av energibehovet til hver dyregruppe er en annen viktig del av beregningsgrunnlaget til Klimakalkulatoren. Dette beregnes på hvert individuelle dyr løpende igjennom året, og avhenger av dyrenes prognoserte vekt, drektighetsdag, dager i melk, avdrått, og melka sitt innhold av fett, protein og laktose. Igjen er melkekontrollene med analyser helt essensielt, fordi energien ei melkeku bruker på å produsere melk avhenger av avdråttsnivå og innhold av tørrstoff. Denne informasjonen settes så nøye sammen, og så beregnes energibehovet i NorFor, samme rammeverk ligger bak Optifôr og fôrmodulen som utvikles i Eana360. Deretter summeres det opp til de respektive dyregruppene.

Verdien av gode kukontroll-data

Aktiv og god bruk av Kukontrollen/Eana 360 er derfor en forutsetning for gode tall i Klimakalkulatoren, men også alle andre steder hvor registreringene benyttes. Beregningene i Klimakalkulatoren er avhengig av goderegistreringer. , det samme er prognoser som bruker de samme dataene. Ved aktiv bruk vil man som produsent få tall som representerer egen drift godt, og høste merverdi av sine egne data.

Økt støtte til klimarådgiving

NLR og Tine Rådgiving har i flere år vært sammen om tjenesten Helhetlig klimarådgiving melk og grovfor der resultatet er en helhetlig klimahandlingsplan som danner utgangspunkt for søknaden om RMP-midler. Fra årets jordbruksavtale vil denne støtten være finansiert over jordbruksavtalen, samtidig som satsene er økt. De nye satsene er: kr 9 500 to til én-rådgiving/helhetlig klimarådgiving, kr 7.500 for én til én-rådgiving og kr 5 500 for grupperådgiving.

Nysgjerrig på hva klimarådgiving vil innebære for deg? Sjekk «finn rådgiver» på klimasmart landbruk. no eller ta kontakt med Klima-rådgiveren din!